Om 1940 - 1945

Den 9. april 1940 markerte starten på en fem år lang tysk okkupasjon av Norge. Krigen krevde livet til rundt 12 000 nordmenn, blant dem 735 norske jøder som ble drept i tyske utryddelsesleirer.

Tyske soldater på vei fra landgangsfartøy for å sette opp maskingevær ved kiosken på Langbryggen i Arendal 9. april 1940. Foto: Leif Michaelsen/Aust-Agder museum og arkiv.

For å begrense siviles bevegelsesfrihet opprettet okkupasjonsmakten egne grensesoner. Dette grenseboerbeviset tilhørte Wilhelm Tvedt-Gundersen som var leder av Milorg i Arendal.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen/Aust-Agder museum og arkiv.

Ved krigens slutt, 8. mai 1945, var det rundt 340 000 tyske soldater i Norge. Samme år var det om lag 3 millioner innbyggere i Norge. Det vil si at det var én tysk soldat for hver niende nordmann.

Den massive tilstedeværelsen gjorde at synet av tyske soldater ble en del av hverdagen for nordmenn, en hverdag som ble radikalt endret med okkupasjonen.

Nordmenn kjente på matmangel og rasjonering. Fra høsten 1942 var det rasjonering på praktisk talt alle matvarer. Blending av vinduer var påbudt, og brudd kunne føre til alvorlige sanksjoner. Nordmenns bevegelsesfrihet ble også sterkt begrenset.

Mange kjente på en utrygghet forsterket av okkupasjonsregimets diktatoriske styreform, som brøt radikalt med de demokratiske verdiene nordmenn var vant til. Det norske demokratiet ble erstattet med politisk og ideologisk ensretting. Aviser og tidsskrifter ble sensurert, og nordmenn ble tvunget til å levere inn radioapparatene sine.

Stadig nye lover og forordninger ble innført for å kontrollere den norske befolkningen. Regimemotstandere ble forfulgt, arrestert og i enkelte tilfeller henrettet. Omtrent 44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig, enten i Norge eller i utlandet.

Norske fanger i fangeleiren Grini på Ila i Østre Bærum før hjemreise maidagene 1945.

Foto: Dagfinn Pettersen/Fotosentralen. Vest-Agder-museet

En kystartillerist i den tyske marinen og fire år gamle Ellen Agnes Gundersen lar seg avfotografere under frigjøringsfeiringen i Kristiansand.

Foto: Dagfinn Pettersen/Fotosentralen, Vest-Agder-museet

Reichskommissar Joseph Terboven ble avsatt kvelden 7. mai, og Wehrmachtsbefehlshaber Norwegen general Böhme overtok siviladministrasjonen i Norge. Samme kveld fikk Böhme kapitulasjonsvilkårene fra de allierte som krevde at tyske styrker skulle overgis, avvæpnes og sendes hjem snarest mulig. Kapitulasjonen trådte i kraft midnatt til 9. mai.

Gledesfester med norske flagg og brenning av blendingsgardiner oppstod spontant allerede kvelden 7. mai. Neste dag, mens Norge formelt sett fremdeles var under tysk okkupasjon, fortsatte festen. På enkelte bilder fra 8. mai kan man derfor se tyske soldater som passet på at feiringen gikk fredelig for seg.

Den 9. mai var Norges første dag i full frihet. Kapitulasjonen gikk fredelig for seg uten særlig tilløp til dramatikk. De tyske styrkene overga seg rolig og frivillig.

Den norske motstandsbevegelsen, Milorg, fremviste også tilbakeholdenhet. Innslag av selvtekt og hevnaksjoner, som man kunne se i andre europeiske land, uteble i stor grad i Norge.

Norske hjemmestyrker på vei inn i Statsarkivet i Kristiansand 10. mai 1945. Dette var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet i perioden 1942-1945

Foto: Kjell Gordon/Fotosentralen. Vest-Agder-museet

Fædrelandsvennens ekstranummer 8. mai 1945. Foto: Dagfinn Pettersen/Fotosentralen. Vest-Agder-museet.

Den fem år lange tyske okkupasjonen var noe de fleste nordmenn kjente tett på kroppen. Den var tyngende og allestedsnærværende. Det er i denne konteksten man må forstå gleden som brøt ut maidagene 1945 da det ble kjent at den tyske okkupasjonsmakten hadde kapitulert betingelsesløst.

Kilder:
Dahl, Hans Fredrik (red.): Norsk Krigsleksikon 1940 – 1945, J. W. Cappelen Forlag: Oslo 1995.
Grimnes, Ole Kristian. (2020, 5. januar). Norge under andre verdenskrig. I Store norske leksikon. Hentet 20. april 2020 fra https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig

Fotoutstillingen «Fred 1945» er et samarbeid mellom Vest-Agder-museet IKS, Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS og Aust-Agder museum og arkiv IKS.